Å prøve å spore opp oppfinneren av sparkelet er litt som å jakte på den første personen som tenkte å bruke en pinne til å dig-its opprinnelse er så eldgamle, de smelter sammen i tåpene i forhistorien. Dette ydmyke verktøyet, med sitt flate blad og håndtak, har eksistert så lenge at det er mer et produkt av menneskelig oppfinnsomhet som utvikler seg gjennom årtusener enn et enkelt Eureka -øyeblikk. Men la oss grave i ledetrådene, skal vi? Det er en historie som strekker seg tilbake til de tidligste sivilisasjonsdagene, da mennesker først handlet nomadisk liv for å bygge permanente hjem.
Arkeologer har avdekket Trowel-lignende verktøy som dateres tilbake til det gamle Egypt, rundt 3000 fvt. Dette var ikke de elegante stålinstrumentene vi kjenner i dag, selv om de var laget av kobber eller bronse, bladene meislet i flate, rektangulære former festet til trehåndtak. Se for deg en faraos arbeider som glatter våt gjørme for å forsegle mursteinene til en pyramide, ved å bruke et verktøy som ser overraskende ut som en moderne sparkel. Drømte noen anonyme egyptiske smed dette? Kanskje. Men mer sannsynlig var det en gradvis forbedring av enklere verktøy, som flate steiner som ble brukt til å klappe ned leire. Tross alt er nødvendighet moren til oppfinnelsen, og når du bygger en struktur som skal vare evig, trenger du noe bedre enn hendene dine.
Hopp til det gamle Roma, og sparkeller blir mer raffinert. Romerne var mesterbyggere, og konstruerte akvedukter, templer og veier som fremdeles står i dag, og deres sparkeller var opp til oppgaven. Disse verktøyene var laget av jern, og hadde smalere kniver enn sine egyptiske kolleger, bedre egnet for å spre mørtel mellom murstein. Romerske arkitekter som Vitruvius skrev om konstruksjonsteknikker, og nevnte "Trowellae" i sine tekster-små, flate verktøy for å jobbe med gips og mørtel. Men igjen er ikke noe navn knyttet til deres skapelse. Det er som om sparkelen utviklet seg sammen med romersk ingeniørfag, hver forbedring gikk ned fra mester til lærling, ingen behov for patenter eller plakk.
La oss ta turen østover til det gamle Kina, der keramiske sparkeller er funnet i graver fra Han -dynastiet (206 f.Kr. - 220 e.Kr.). Disse ble brukt til å påføre dekorative gips på palassvegger, deres glatte overflater ideelle for å skape intrikate mønstre. Kinesiske håndverkere, kjent for sin oppmerksomhet på detaljer, tilpasset sannsynligvis verktøyet fra jordbruksredskaper, og innså at et flatt blad kunne gjøre mer enn bare å flytte skitt-det kan forme kunst. Men også her forblir oppfinneren et mysterium, et spøkelse i verkstedet hvis smarte idé overlevde dem.
Spol frem til middelalderen i Europa, og sparkeller blir en stift i gotisk katedralbygg. Stonemurere, de usungne kunstnerne i den middelalderske verden, stolte på jernsturker for å spre kalkmørtel mellom massive steinblokker. Disse verktøyene ble ofte smidd av smed, hver og en som er litt annerledes, formet for å passe til murens grep. Tweak Design for å gjøre det mer effektivt? Sannsynligvis. Men disse endringene var inkrementelle, som å legge en kurve til håndtaket for bedre gearing, ikke revolusjonerende. Trowel var en teaminnsats, et verktøy formet av generasjoner av arbeidere som visste hva som fungerte og hva som ikke gjorde.
Det er ikke før den industrielle revolusjonen vi begynner å se patenter for forbedringer av sparkel, men ikke for selve grunnleggende design. I 1870 inngav en mann ved navn John Marshall patent på en "sparkel med et forsterket blad", noe som gjorde det mer holdbart for tungt gipsarbeid. Men Marshall oppfant ikke Trowel-He, gjorde det bare bedre, som om noen la et bedre grep til en penn. Tilsvarende på begynnelsen av 1900-tallet begynte selskaper som Marshalltown (oppkalt etter John Marshalls hjemby) masseproduserende sparkeller med standardiserte størrelser, og gjorde et håndlaget verktøy til noe du kan kjøpe i en jernvarehandel. Men igjen, ingen eneste oppfinner tar æren for den opprinnelige ideen.
Så hvem oppfant sparkelen? Svaret er: oss alle. Det er et verktøy født av den kollektive visdommen til utbyggere, bønder, kunstnere og håndverkere over tid og kulturer. Det er resultatet av at noen i det gamle Egypt tenker: "Denne steinen fungerer, men kanskje hvis jeg skjerper den ene kanten ..." og noen i Roma legger til: "Hva om vi gjør håndtaket lenger?" Og en middelalderske murer som mumler, "Dette bladet bøyer seg for lett-let til å bruke sterkere jern."
På en måte er det skjønnheten i sparkelen. Det er ikke bundet til ett geni; Det er et vitnesbyrd om menneskelig samarbeid, et verktøy som kobler oss til menneskene som bygde pyramidene, Colosseum og katedralene. Neste gang du holder en sparkel, husk: Du holder et stykke historie, formet av tusenvis av hender over tusenvis av år. Og er det ikke mer fascinerende enn et enkelt navn på et patent?
